Ta gode konferansebilder - Del 1

Konferansefotografering er sjelden en enkel oppgave. De som har prøvd vil ha opplevd et Kinderegg av overraskelse det er vanskelig å få kontroll på. For lite lys, ustø bilder, feil hvitbalanse, for lang avstand til motivet, sjenanse for foredragholder og publikum for å nevne noe.

Her er noen av mine tips etter nærmere 10 års erfaring med innendørs eventfotografering. Denne kommer bloggen kommer i to deler. Følg med i løpet av uken.

Mitt siste bilde fra BI konferansen Helsefremmende Arbeidsplasser 2012.
Thorvald Stoltenberg gjestet konferansen, et underholdende motiv.

Riktig verktøy

Dette bør du ha i fotokofferten:

• Canon EF 70-200 2,8 L USM (Foredragsholderen på scenen
• Canon EF 17-40 4,0 L USM (Til salbilder, gjerne et mer lyssterkt objektiv om du har)
• Lysmåler 
• Fargekort
• Redigerings-PC. Bilder må leveres raskt til presse og sosiale medier.

Konferansefotografering var hovedårsaken til at jeg investerte i en Canon EF 70-200 2,8 L USM. Dette er et meget godt og lyssterkt objektivt for slike sammenhenger.  Dette gir deg også en god avstand til foredragsholderen, slik at du slipper å sjenere alle ved å stå foran første rad. Har du råd til å bruke 8-9000,- ekstra vil jeg nok anbefale utgaven med bildestabilisator.

Jeg bruker sjelden eller aldri blitz, det kommer jeg tilbake til under. Har du mulighet til å bruke stativ eller enfot, vil du treffe oftere med fokus og bevegelser på bildet.

Jeg fotograferer alltid i RAW. Det meste av redigeringen under går mye lettere i dette formatet. Og en siste viktig ting: Ta MANGE bilder. Erfaringsvis er bare 1 av 10 bilder brukbare. Vanlige årsaker er ustøtt kamera, lav lukkerhastighet, blunking, grimaser, hender i uheldige posisjoner osv.

Tidl. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gjestet samme konferanse i 2011

Hvor erfaren er foredragsholderen?

Jeg opplever stor forskjell på foredragsholderne. Vi bruker ofte case fra mindre bedrifter og opplever at mange er nervøse og utilpass i rollen. I slike sammenhenger er kan det å gå tett på foredragsholderen og bruke blitz, få personen til å stokke seg. Dette er hovedgrunnen til at jeg aldri bruker blitz. Det er også utrolig irriterende for deltakerne med all blinkingen.

En som garantert ikke har trøbbel med å stå på en scene, og da gjerne uten manus.
Valgkampen 2009.

Blitz vs ISO

Av alle overnevnte årsaker velger jeg å bruke høy ISO i stedet for blitz. Dette skaper mer kornete bilder, men det avhenger hva bruken skal være. Til web og presse vil nedskalering fjerne det meste. Konsekvensen av å ikke bruke blitz i dårlig belyste lokaler, er at lukkerhastigheten faller ned mot 1/30. For å unngå at den går under 1/30, kan du låse lukkerhastigheten med å sette kameraet i TV-modus.

En annen fare med blitz, er den du sikkert har opplevd ved å bruke den i store lokaler. Du får mye, blendende lys på motivet mens alt annet er svart. Dette skjer fordi blitzen prøver å lyse opp så mye som mulig, noe som flatterer motivet med skarpt lys, men den strekker ikke til rommet. Bruker du kun popup- blitzen kan du bare glemme å få gode bilder. Selv ser jeg mange journalister som forsøker.

Kan jeg kontrollere lyset på scenen?

Har du muligheten til det, får du alltid best resultat. Mange hoteller og teaterscener har ferdig rigget scenelys. Noe av dette er også tilpasset TV-produksjon. Har du dette, får mye bedre forhold å jobbe under. Det eneste som kan være problematisk er at bildene blir noe gule. Dette kan justeres som vist i punktet "Hvibalanse". Har du ikke disse mulighetene koster det dyrt med lysrigg. Skal du ha fotolys på konferanser må det være fastlys. Du kan ikke bruke blitzanlegg på konferanser. Jeg behøver sikkert ikke å fortelle hvorfor. På BI hvor jeg jobber, har dette aldri vært prioritert. I min tid FrP, ble alle store arrangementer tilrettelagt for TV-produksjon, noe som ga gode fotoforhold.

Eksponeringskompensasjon

I konferansesammenheng opplever jeg at lysmåleren på kameraet undereksponerer bildene. Dette kan løses på to måter. Det mest korrekte er å forhåndsmåle lyset med lysmåler. Et annet triks jeg bruker ofte, er å skru eksponeringskompentasjonen med 2-3 knepp på kameraet. På min 400d holder du AV-knappen inne og knepper hjulet et antall ganger til høyre.

Hvitbalansen

En av de største utfordringene jeg opplever er å treffe riktig med lysbalansen. Et triks jeg benytter i forkant av et arrangement er et såkalt fargekort. Et slikt kort finner du blant annet som vedlegg i den meget gode boken til Scott Kelby: The Adobe Photoshop book for digital photographers. 

Her er et eksempel med før- og etterbilde, redigert i Photoshop og Lightroom.

Et tips på veien: Når du måler hvitbalanse skal du klikke på den grå ruten nede til venstre, ikke den hvite.

Ta et bilde på det stedet på scenen hvor foredragsholderen for det meste oppholder seg.

I Photoshop bruker jeg Curves-funksjonen (CTRL+M) eller legger inn et
adjustment layer med Cursves. Jeg velger White balance picker
og klikker på den grå ruten i nedre venstre hjørne. Bildet skal justere seg ganske perfekt.

I Lightroom finner du samme funksjonen lett tilgjengelig i Development-modulen (D).

Etter å ha brukt White balance picker. 

 Nå kan du kopiere hvitbalansen til alle de andre bildene i serien. Det går lettest i Lightroom ved å høyreklikke på bildet, velge "Development settings" ("Settings" hvis du er i Development mode) og "Copy Settings...". Her kan du å velge alle redigeringsinnstillinger eller kun White Balance. Velg alle de andre bildene og "Paste Settings", som ligger i samme menypunkt.

Følg med på del 2, senere denne uken!